Hjemreisa, nokka æ ikke har sett fram te!

Merkelig kor fort den der klokka går når en «grue» sæ te no, kun timer te fly går. 😉
No sett æ på SEA tacoma AirPort, blogger og ser egentlig ikke fram te å bli vanligmann i gata! Måtte en komme over et tilbud der en kunne sykle rundt noen år og ha fornuftig økonomi underveis!!! (Hint, hint!!! Æ e å nå på e-post å mob) 😉
Sykkelturen må æ nesten sette på topp over digge feria gjennom mitt unge liv. Det eneste æ var litt bekymra for i slutten av mai var at jeg skulle føle mæ ensom på på min solotur over det amerikanske kontinentet, men de bekymringen forsvant da æ satt på flyet over te US og prata med ei NorskAmerikanerinne. Folkan her borte har vært en inspirasjon og fantastisk selskap selv om det har vært korte bekjentskap. Når det e sagt så e det noen æ kan kalle venna og som æ kommer te å kontakte og forhåpentligvis kommer te å møte snart igjen 🙂

Det her med sykkelferie e no som bør vurderes av alle og det e ingen unnskyldninger for dårlig form, æ har truffet folk uten arma og en annen med en fot på sykkeltur! Dæm hadde riktignok tilpassa sykkel, recumbent trike, men det e viljen det står på!
Å ha med sykkel med vesker på e en perfekt Icebreaker og du blir ikke sett på som en trussel, som en motell fyr sa når æ spurte om han skulle ha leg, «ka du skal gjøre? Stroppe fast tv på sykkel å stikke av»?
Og ikke minst folk e nyskjerrig og det e en god ting når en surrer rundt å prater skit 🙂

Har blitt spurt om hva som e det verste, beste, artigste mm. På turen!
Det værste e æ usikker på, har en sånn behagelig hukommelse og glemmer dritt fort.
Beste, 🙂 Myyye forskjellig, men det e nok folkan og etter tre-fem tima klatring komme te nedoverbakke.
Artigste må nok når æ overnatte på et B&B der sønn på mange og førti hadde fått ansvaret for en helg, der måtte æ skjule mæ for en annen gjest og ikke ta telefonen i etterkant hvis mora ringte 🙂 Æ betalte 60$ av 80$ (Svart!) og mora måtte ikke få vite at æ hadde bodd der! 🙂

Sitter på flyplassen alt for tidlig med sykkelen i armkroken og spekkulere. No må æ nesten legge en slu plan for neste tur og håper på at muligheten te å legge opp mer fri og at æ kan hive mæ på hjul en gang om ikke alt for lenge!
Da e sykkelen sjekka inn og det tok dem 200$ for, fytte fa.n, men sånn e det vel bare!

Den turen te LA for å møte Martin og Haakon var en vanvittig fin avslutning på ferien og har hatt en rolig avslutning i Seattle!

Det var de siste fra LA, men æ håper og ser fram te brødrene Markussen (fulltallig!) med nevø suser avgårde neste gang, kanskje det blir en sykkeltur 🙂

Ellers så må æ få med yndlingsjappa mi i Seattle! Dær kan du ikke ha det travelt da dem kværner og trakter hver kopp kaffe du skal ha og når du drikker rundt 30 kopper på en kafetur blir det mye venting 🙂