Dagen begynte veldig tungt, låran føles som våte melsekka og øm på toppen av det hele!
Aldri så galt at det ikke e godt for noe… Sykla jevnt og trutt, sola brøt skydekket og æ ble solbrendt, igjen 😉 Det orne sæ, klokka inn på tett over 100mi, sånn tett over 160km.
Var godt å finne en pub, treffe noen lokale helter. Påspandert det æ måtte ønske å drikke, skjønte det var antydning til misnøye når æ bestiller en cola… Svetteperler i panna, kledelig rød farve i ansiktet, tung pust og halspulsårer som hageslanger, gjorde om bestillingen til Bud. Det gjorde susen, kjempehyggelig, måtte snike mæ avgårde til det lokale motellet og få meg noen timer søvn.
Følger elva, Mississippi nordover i retning Stillwater, Minnesota.
Alt e suverent, jo lenger æ kommer jo mer interessert og nyskjerrig er folk 🙂
Æ sykla fra Storelva til byen og tilbake i dag. I motvind. Døde nesten. Har ett ord til dæ: respekt.
Takk, men æ har lissom ikke no valg…
Flyet landa i Newark og returen er fra Seattle… Det e bare å bite tennern sammens 😉
På den andre siden kan det være tyngre det du gjorde, det e den første dagen som e værst, videre e det bare å la fotan surre rundt.
Klem te dæ, hils gubben 🙂